Dream with open eyes
Har vært hjemme i påsken + en uke til. Sitter nå og venter på at jeg kan dra meg ut i bilen, kjøre til toget, ta toget, gå gjennom sikkerhetssjekken, sette meg på flyet og dra tilbake til England. Det er over 12 timer til.
Biri ass.
Har jobbet, lekt husmor, jobbet, lekt med bestis, jobbet, lekt med tantebarn, jobbet og stura.
Biri ass.
Den dagen Biri blir spennende...
Har blitt dritgod i å lage digital fruktsalat da.
What my parents think i do when i'm home alone.
What i actually do.
Serr, det er ikke kødd.
Jeg er kjedelig og rar. Litt gal og lite selvhøytidlig. Jeg gjør vel egentlig dette i offentligheten også.
Bare se:
Først, bruk 30 minutter av ditt liv på å se dette. Da lever du lengre.
Så stikker du inn her:
Og så skriver du under på "the pledge".
Så ruller du ned til under filmen og trykker på "get the kit"
Ruller ned og trykker på "KONY 2012 action kit"
Så skriver du inn ønsket størrelse og fyller inn adresseinformasjon og betaler.
Det koster deg ikke mer enn 300 kroner så det har du råd til!
Så går du inn på facebook (hvis du har det) og søker på "KONY 2012 Cover the night" og legger til din nærmeste by for å se om folk har våknet. Hvis ikke, reis til den nærmeste byen som gjennomfører dette - det har du tid til.
OG SÅ TRYKKER DU JOIN/DELTA og så er du våken hele 20. april og er med på en GOD forandring.
Jeg har bestilt mitt kit og skal kle hele Putney i rødt, med armbånd, t-skjorte, buttons og masse, masse postere!
Vær et medmenneske du også! Selv om du kan kjøpe deg en spritflaske, bruk de penga på de som trenger det. Leveren din trenger hvile.
Tenkte jeg skulle skrive et innlegg hvor dere kan bli litt bedre kjent med den jeg egentlig er. Så her er det rett fra sjela, under sminken og bak masken.
Hver morgen når jeg står opp trenger jeg minst en og en halv time på å gjøre meg klar. Det innebærer alt fra dusjing, retting av hår, sminke meg, bruke selvbruningskrem og prøve på klær i flere omganger. Jeg vil jo gjerne se bra ut når jeg går ut døra og til timen. Jeg synes det er skikkelig sløvt gjort av de som bare står opp, vasker seg, kler på seg og går ut UTEN sminke og fikset hår.
Når det kommer til klær er jeg veldig spesifik på hva jeg skal ha. Jeg kan aldri bruke samme klesplagg to dager på rad og jeg kan ikke ha noe som hermer etter et merkeplagg. Merket på dette plagget symboliserer jo kvaliteten på varen. Og alle vet jo at dyre ting har bedre kvalitet enn de billige alternativene. Og så er det jo ganske kult å kunne si at jeg har en veske til 10.000 kr også da, synes jeg.
Ikke bare at det er kult å ha penger til å kjøpe en veske til 10. 000, men det gir meg jo en viss status. Og status er viktig. Særdeles viktig er det også å være med i de populære gjengene i miljøet man befinner seg i til enhver tid. Hva folk synes om meg er livsviktig, ikke bare for min status i gjengen, men for hvordan livet mitt skal utarte seg. Hvis jeg møter noen som ikke liker meg, så gjør jeg alt for at de skal endre mening. Mye av det sosiale som skjer er festing og uteliv. Da skal man kle seg opp, for man vil jo imponere guttene med det man har å by på! Jeg er ute så mange ganger i uken som jeg kan og elsker å danse til den musikken som er "in" for øyeblikket. Det er jo den som er bra! Og kjennetegnet på en bra kveld er når du våkner dagen etter og husker deler av vorspielet, eller pre-drinks som det heter her i England.
Mitt motto
Som sagt så liker jeg den musikken som er "in". Den forandrer seg jo, så da forandrer jeg meg etter. Egentlig kan jeg bare si at jeg liker all musikk. Justin Bieber er jo kjempesøt og One Direction er jo det store nå. Hellan dussen for noen heite typer! Og det er jo en ekstra bonus at 1D er britiske. Hver gang jeg er inne i London, krysser jeg fingrene i hemmelighet for at jeg skal støte på dem. Derfor må jeg jo alltid bruke god til på badet så jeg ser bra ut. Kan jo ikke risikere å se ut som et takras hvis jeg endelig møter noen kjente! Dessuten ser jeg ikke bra ut uten sminke. Jeg er så bleik og stygg så det kan jeg ikke risikere at folk ser.
For å være veldig ærlig med dere, så har jeg ikke egne meninger. Jeg gidder ikke å bry meg hverken om det som skjer i verden i dag eller om andre ting folk sier at er så viktige. Så lenge jeg har det bra med meg selv, så driter jeg i andre. Hvis ikke det er superbestisen det er snakk om, men det skjer ikke så ofte at hun har noe mer å si selv heller. Hihi, vi er så utrolig like! Men jeg later som om jeg er veldig politisk engasjert når jeg snakker med folk som er det, har jo fått med meg at det liksom er fint å være smart nå. Derfor har jeg brunt hår.
Ja, jeg er veldig opptatt av å bli likt av alle jeg møter. Hva folk mener om meg og hvordan jeg blir sett på av samfunnet er det som er med på å gjøre meg til den jeg er. Jeg er ikke redd for å innrømme det, for det er jo popularitet som gjelder og det kommer av penger, utseendet og hvilke gjenger du velger å være i. Hvis jeg kommer inn i en gjeng som er hyperpopulær og som er litt annerledes enn meg, da gjør jeg det enkle nummeret med å føye meg etter mengden. Det funker jo ikke å være rar eller å ha egne meninger om ting hvis mengden helt klart mener noe annet. Hvis du først etter en stund endrer mening og blir enig med mengden, er du etterdilter, noe som er ENDA mer tragisk. Nei, vær med mengden fra starten av sier jeg!
Jeg er ganske selvhøytidelig, det har du kanskje skjønt hvis du har truget deg gjennom hele teksten. Men man blir jo ikke populær hvis man går rundt og driter på draget hele tiden. Det er ikke kult å være særegen. Bare se på hvem som har kjærester, liksom. Hvis man ikke er med i den populære gjengen blir man heller ikke sett. Og hvis man ikke blir sett, blir man værende alene.
Det er ikke det at vi er eksluderende i de populære miljøene, alle får en sjanse til å bli med. Men det er ikke alle som passer i mønsteret, dessverre.
That's just life!
OUCH!
Mine skills på paint er utenomjordiske.
En liten tribute til alle som føler seg nødt til å photoshoppe alle bilder av seg før de legges ut på nettet. Ja, grelle farger i ekte mismatch-positur er nødvendig.
Jeg er vel en av de mest selvhøytidlige mennesker som finnes, tror jeg. KØDDAA!
Utrolig hvor lite konsentrert man blir av å skrive essay i over 20 timer.
Red Bull-kick.
Hu bæssmor hadde no' rart i kista
som næsten æiller vi mså fekk sjå.
Det var en spelledåse kledt med fløyel
som nykkjylhøl og med roser på.
Og oppå lokket der sto en spelmæinn
med fela stødd mot sitt raude kinn,
og når hu bæssmor fekk trekt opp verket
så lea spelmæinn på bågen sin.
Det var ei tone så lys og vakker
ei lita helsing frå lykkens grend.
Vi sanke bær og vi plukke blommer,
og lønna var å få høre den,
og vart vi sjuke, kom prest og doktor
med kamferkluter og salighet,
men kom a bæssmor med trekkopp-verket,
så snudde krisa når fela let.
En gong så var je åleine inne.
Det var så visst ikke gæli ment.
Je ville sjå å som laga låten
så spellmæinn spelte og fela let.
Je tok ei hårnål og pirka borti,
så verket hoppe og fjøra sprang,
og spelmæinn sto der med bågen lyfte,
og det var sistegong fela sang.
Je gret og bar meg i mange netter.
Så kom a bæssmor og ga meg råd.
Vi er no'n spelldåser æille sammen,
og det er mangt en lyt akte på.
Rør æiller verket som lage låten
nei, slike ting har vi ittno med,
med er du stille og følgje takta,
så har du tona i ny og ne.
Når jeg kommer tilbake til Norge til sommeren, da skal jeg på platekompaniet og lete gjennom CD-rekkene etter en ny CD. En CD av denne mannen
Denne mannens navn er Mikhael Paskalev. Han er temmelig kul, har jeg inntrykk av.
Jeg skulle på BigBang-konsert før jul, og du der som er litt innom bloggen av og til fikk kanskje med deg at jeg hadde fått galleribillett? Men den gang ei! Jeg forklarte for vaktene at jeg hadde fått bursdagsgave av mine fantastiske brødre, men de hadde ikke sett på billettypen. Jeg hadde billetten i hendene, med førerkortet parat bak øret. Neida, det er ikke plass til det store, rosa plastkortet bak der! Og etter å ha vært litt kasteball i vaktmiljøet på Sentrum Scene, fikk jeg beskjeden; gratulerer med dagen, gå ned og kos deg!
Så, mens resten av "den eldre garde" (altså oss over 18) kjøpte seg øl og vin og andre etanol-holdige væsker, gikk jeg grundig til verk med å få den absolutt beste plassen. Det er mye som må vurderes, så det er litt av en jobb. Man må prøve å stå mest mulig midt på, i forhold til endene på scenebredden, men samtidig vil man ikke stå rett foran en monitor eller stå slik at et bandmedlem skygger for et annet. Jeg prøvde ut mange "spotter", men ble til slutt veldig fornøyd. MIDT på, helt fremst. Fikk faktisk kommentarer fra vaktene om min iherdige innsats for best mulig konsertopplevelse.
Men, anyroad, jeg sto der i litt over en time og trippet litt, mens adrenalinet ble pumpet rundt i kroppen i max speed. Jeg skulle jo tross alt se yndlingsbandet mitt da. Noe som gjorde kvelden enda bedre var at denne mannen;
Jonas Alaska. Han med minst skjeggvekst, altså.
...skulle være oppvarming på konserten og jeg synes han er veldig flink. Han troppet opp på scenen med som kan minne om den bøyla enkelte reggismennesker må sove med (jeg har lov til å gjøre narr av reggismennesker, for jeg har vært i samme skoa sjøl). Det var ikke en reggisbøyle, men et munnspill-stativ. Ganske kult da. Med seg hadde han to korister, hvor Mikhael Paskalev var en av dem. Første strekk vibrerte og munnvikene mine ble aktivert. Tror nesten jeg smilte på meg en krampe der, et øyeblikk, men så fant jeg ut at jeg bare koste meg veldig. Jeg tenkte "hei, han der er enda bedre live" og "han koristen hadde en skikkelig behagelig stemme, lurer på om han lager noe selv". Jeg var jo ganske uoppdatert på norsk musikk siden jeg ulmer og mugner her borte i våte, kalde London. Så da kan du vel tenke deg at krampen kom tilbake til munnvikene da jeg så årets Urørt-finalister. Bartemann fra vestlandet strålte mot meg gjennom data-skjermen og jeg fant ut at jeg måtte jo høre om han var like flink solo som korist. Og søren, døtte, dæven! Jeg tror at mine stemmer gjorde så de andre ikke hadde nubbesjans!
Så her kommer mitt bidrag til hans vei til enda større storhet
Denne sangen liker jeg skikkelig godt, den er så... Hør på den stemmen da dere! Og rytmene!
Og nå vasker jeg opp mens jeg nynner denne:
Aldri har oppvasken blitt SÅ ren før!
Det tok en stund, som alltid, før jeg kom frem til poenget. Men det går jo ikke an å fortelle en historie ved bare å si plottet, gjør det vel?
Kos deg du også, da!
Dette var julens underholdning i huset.
Ja, den er litt makaber... Til å begynne med.
Først kan jeg si; har du aldri lest Harry Potter-bøkene før, men har planer om det.
Alle fikk vel med seg at siste Harry Potter-filmen kom ut i sommer? Vel, hvis du ikke gjorde det, så vet du det nå.
Helt siden jeg fikk min første HP-bok i bursdagsgave av mine faddere som barn har jeg vært hekta. Jeg fikk den andre boken, Mysteriekammeret, i gave og slukte den fort. Historien om den spinkle gutten med bustete hår og forvokste kneskåler trollbandt meg med en gang. Heldigvis hadde bestevenninnen min flere bøker og jeg fikk begynt fra starten. Hvorfor i all verden fikk jeg bok nr. 2 først, spør du deg selv kanskje? Vel, jeg vet ikke, men det gjør ingenting. Samlingen min er nesten komplett (mangler bare bøkene "Rumpeldunk gjennom tidene" og "Fabeldyr og hvor de er å finne" så er samlingen hel). Jeg har bøker på både norsk og engelsk, for jeg kunne jo ikke ligge bak de som foretrakk de engelske bøkene!
Jeg er vel det man kan kalle en nerd. Jeg leser, noe jeg alltid har gjort, og jeg husker små detaljer. Harry må brette ermene på gensrene han arver av Dudleif fem-dobbelt for å få frie hender - visste du det? Jeg har kommet ut av tellingen på hvor mange ganger jeg har lest hele serien, men forrige gang jeg telte (og da var ikke alle bøkene ute enda) hadde jeg lest bok 1-5 16 ganger. Så kan du jo legge på de gangene jeg har måtte lese de om igjen fordi jeg skulle legge til en bok til i enden av rekka. Og de gangene jeg leste hele serien på nytt bare fordi det var koselig. Sist gang jeg leste de, var de siste ukene på Skiringssal folkehøgskole i fjor. Da fikk jeg senebetennelse rett før turne og fikk ikke være med å spille golf i ballspilltimene.
Så jeg satt meg ned med siste boka, Dødstalismanene, og koste meg i vårværet i stedenfor. Skrøt jo Anjas fine hoftesving høyt opp i skyene også, selvsagt.
Jeg vet ikke hvor mange av filmene jeg har sett på premiæren. Bestevenninnen min hadde bursdag rundt to av premiærene og jeg har fått en kinobillett i bursdagsgave. Den siste filmen ble jeg og bestisen min enig om på jobben at vi skulle hive oss rundt og kjøpe billetter der og da. Så jeg dro på midnattspremiæren, selv om jeg skulle på jobb halv åtte dagen etter. På kvelden samme dag var det igjen duket for kinotur, da men min andre bestis. Hun skulle på jobb enda tidligere enn meg, så vi ble enige om kveldskino. Fredagen samme uka ble jeg invitert med på kino med rølpe(les: brev)-venninna mi, i 3D. Selv er jeg ikke fan av 3D-filmer, siden de alle blir laget slik at de også kan vises i 2D med bra effekt. Da går jo bildet "forbi" skjermen og ikke rett på deg. Vi fikk jo et par superteite briller, som jeg selvfølgelig har tatt vare på.
Jeg kan jo her skyte inn at jeg synes egentlig ikke at filmene er spesielt bra, utenom de to første. Den siste kom seg opp igjen på en verdig 3. plass, men ikke noe mer å skryte av. Jeg er veldig glad i skildringene i bøkene og synes at Rowling har gjort en formidabel jobb med å skape et univers man kan se for seg når man lukker øynene. Jeg hadde hele trollmannsverdenen nednotert i hjernen og kunne drømme meg bort på "Den lekke heksekjel" eller se for meg hvordan mine prestasjoner ville blitt i de forskjellige fagene på Galtvort. Derfor ble jeg veldig glad da regissøren av de to første filmene, Chris Columbus, brukte hennes fantastiske beskrivelser av mennesker, bygninger og landskap. Det var en fryd å se gressletta ned mot Gygrids et-roms hytte og Den forbudte skogen, de magiske trappene som flyttet på seg og Hermines bustete hår og ivrige innsats i skoletimene.
Så da er det jo lett å se for seg min skuffelse da de i forkant av tredje film, Fangen fra Azkaban, skiftet regissør til Alfonso Cuarón. Alt ble forandret. Hermine gikk fra bustete nerd som ikke brydde seg om hvordan hun så ut så lenge hun gjorde det bra, til en wannabe-babe. Skoleområdet ble plutselig skikkelig fjell-inspirert med bratte lier og masse steinbrudd. Et-roms hytta til Gygrid fikk plutselig et stort påbygg som telte som en del av huset. I de siste filmene ble flere av trappene som levde sitt eget liv gjort om til spiraltrapper. HVOR ER MAGIEN LIKSOM?! Når en serie er påbegynt med utgangspunkt i bøkenes skildringer blir det teit at det kommer en regissør inn og tenker "hmm, jeg har ikke lest bøkene før, jeg gjør det nå. OI! Så mange ideer jeg fikk. Har det vært to filmer før denne, sier du? Drit i, jeg vil lage min EGEN!". Det er min mening, jeg vet at noen liker disse filmene også, så det er ikke noe rakking på andres smak dette. Men det verste med de neste filmene (synes jeg, viktig!) er at de endrer på histoien. Greit nok, en bok på 875 sider (Føniksordenen) kan ikke bli gjort om til en film hvor ALT er med. Men ting kan droppes, men ALDRI endres. Særlig ikke en så viktig ting som den jeg skal til å nevne nå. Og ja, jeg må alltid komme med litt bakgrunnsstoff før et poeng - smør deg med tålmodighet. Selv om det kanskje ikke blir så lenge.
Hjernen min
I den første boka, De vises sten, får Harry til å hente Stenen ut av speilet Mørd fordi han ikke vil bruke den til noe selv. Tidligere i historien har han før funnet dette speilet, stuet bort i et ubrukt klasserom. Der ser han et speilbilde av seg selv, sammen med hele familien han aldri har kjent. På oppfordring av rektor Humlesnurr leter han ikke lenger etter speilet etter at det ble flyttet, men han "snubler" over det da han skal stoppe det han tror er Slur i å stjele Stenen. Dette gjør han i lojalitet til Humlesnurr. Han leter ikke etter Mørd og han gir ikke etter for Voldemort som vil ha Stenen for å kunne gjøre det mulig å leve i egen kropp. I andre bok, Mysteriekammeret, blir Harry lurt ned i Mysteriekammeret hvor en ung gutt, Tom, står og venter på ham. Det viser seg at Tom er Voldemort fra hans egne skoledager, et minne fra en forhekset dagbok. Voldemort het Tom før han sto frem som Fyrst Voldemort. Når Harry må ta opp kampen mot Tom for å redde søsteren til Ronny, kommer plutselig Humlesnurrs kjælefugl, Vulcan, ut fra intet med Valghatten i klypa. Humlesnurr har forklart at Vulcan hjelper de som er lojal mot Humlesnurr selv når de er i nød. Harry finner Gudrik Griffing, grunnleggeren av huset Griffing, sitt sverd i Valghatten. Dette forklarer Humlesnurr med at det er kun en ekte griffing som kunne gjort det. I fjerde bok, Ildbegeret, blir Harrys navn trukket ut til Tretrollmannsturneringen på skolen. Humlesnurr tror på at Harry ikke har lagt navnet sitt nedi begeret selv, fordi han stoler på Harry. Gjennom alle bøkene fortelles det om lojaliteten og tilliten mellom Harry og Humlesnurr.
MEN! I den femte filmen, Føniksordenen, slår de en krøll på dette. Der kjemper Harry sammen med venner og andre motstandsfolk mot Voldemort og Dødseterne hans for å beskytte et våpen Harry selv ikke vet hva er. Det viser seg å være en spådom som ligger forvart i Mysterieavdelingen i Magidepartementet. Harry får tak i denne, men dødseterne truer med å ta livet av vennene hans hvis de ikke får den til sin herre. I boken klekker Harry ut en plan som han formidler til sine medsammensvorne i Humlesnurr-legionen som de gjennomfører for at han skal kunne holde på spådommen. Han vet at det er et viktig våpen i kampen mot Voldemort, en kamp han kjemper side om side med Humlesnurr i. I boken knuses spådommen med et uhell da Harry legger kulen i lommen til Nilus for å få frie hender. Men da Nilus får en forbannelse som får føttene til å rykke ukontrollert, blir kulen sparket ut av lommen og knuser mot benkeraden nedenfor.
MEN! I filmen, derimot, gir Harry fra seg spådommen til Lucifus før han får alle kulene, inkludert spådommen om seg selv om Voldemort, til å eksplodere. Han er illojal mot Humlesnurr og alle andre motstandere av den svarte trollmannen.
Å FY OG MØFISE! Det var jeg ikke fornøyd med i det hele tatt. Etter det bestemte jeg meg for aldri å se den filmen igjen, noe jeg søren meg har klart å holde også.
Andre forskjeller er dette:
I boken kommer Hermine til juleballet i en forglemmegei-blå kjole og alt håret i en stram knute bak, uten tegn til krøller. Åh, som jeg hadde gledet meg til det synet, siden forglemmegei er yndlingsblomsten min mye på grunn av fargen. Men nei da:
ROSA rysjer og løse krøller! Greit nok, en forglemmegei blir rosa når mauren pisser på den, men det var da ikke slik Rowling beskrev frøkna heller? "Viktor kom med en ukjent jente på armen, i en rosa kjole. Du vet, den fargen forglemmegei-blomsten får når en maur har pissa på den". Det hadde jo vært morsomt å lese, men nei, det var ikke det hun skrev.
I bøkene er desperantene skrekkinngytende monstre på to meter, innhyllet i fotside kapper og svevende ca 2 cm over bakken med hodet skjult under hetta. Jeg så for meg en mannen med ljåen-lignende type, noe som passer bra. Mannen med ljåen er jo ikke en hyggelig kar det heller.
En skjellett-lignende figur i filler, med flyegenskaper og bare et hull i lakenet der munnen var. Greit nok, ingen hyggelige typer dette heller, men ei heller slik Rowling så uutgrunnelig forklarte dem i flere bøker.
Nå ble det ekstreme mengder tekst, men saken er at jeg har tenkt på dette blogginnlegget siden dagene etter premiæren på siste filmen.
Anyroad, det jeg skulle frem til var dette:
Ukene etter at den siste filmen ble publisert kom den store mediabølgen med et nytt fenomen, nemlig "post potter syndrom". Dette var visst noe som rammet HP-fans over hele verden. De ble deprimert og visste ikke hva de skulle gjøre videre, for nå var jo det fantastiske eventyret om den spinkle, pjuskete gutten som ble forlatt på trammen til sine forferdelige slektninger i Hekkeveien 4 over! Men herre Jeminis underbukser med godt innbakte bremsespor da gitt! Det er en grunn for at bøker er til. Og at det som vises på et kinolerret kommer ut på DVD etterpå. Hvem kjøper en bok, leser den én gang, setter den i hylla og aldri ser på den igjen. Hvem tenker "den boken var dritbra, men jeg har lest den, så jeg kan ikke gjøre det igjen"? Hvem ser en favorittfilm på kino, kjøper den og setter den i hylla uten å ta av plastikken fordi de har sett den før?
Er rulleteksten på siste filmen over, sier du? Trykk på stopp-knappen to ganger og en gang på play, da begynner den på nytt - eventyret gjentas.
Er eventyret i bøkene over, sier du? Snu boken med fremsiden opp og bla om, les og bla om. Gjentas. Eventyret gjør det samme. Selv synes jeg bøkene er så bra at jeg blir like overrasket hver gang det ikke er Slur som står foran speilet Mørd og jeg blir like lei meg når Harry er ufattelig lei seg og forbannet da Sirius dør.
Det er ikke verre enn at det kan gjentas. Mange ganger. Bare ved å lese Føniksordenen minst 16 ganger har jeg lest 14000 sider bare der. Og jeg er like fornøyd med boken, hver bidige gang. Det er du som bestemmer om du vil at eventyret skal være over, ikke utslippsdato på filmene.
Og ja, jeg drømmer fremdeles om brevet i pergament-stil med smaragdgrønt blekk. Kanskje de har voksenopplæring på Galtvort?
Ja, jeg er nerd. Men jeg er i det minste stolt av det.
Snubla over feilinformasjon på www.comixed.memebase.com
Voldemorts mor, Miseria, døde rett etter fødselen. Voldemort har ingen mor.
Voldemort drepte sin gompefar (det kan du lese i første kapittel av Ildbegeret). Voldemort har ingen far.
HVORDAN KAN HAN SPISE MIDDAG MED FORELDRENE SINE DA? Hvis han ikke er dau da. MEN HVORDAN KAN HAN SNAKKE MED HARRY POTTER HVIS HAN ER DAU?!
